Gi oss den dommedagen vi fortjener!

På tross av noe rusk i maskineriet og ett og annet troll i trompeten, tør jeg påstå at vi har det ganske greit. Faktisk veldig greit. I det minste oss som er vokst opp i riktig hemisfære. Her er det få farer som truer i det daglige. Faren for leopardangrep om natta er svinnende liten for de fleste av oss, og antallet giftslanger her til lands begrenser seg til én. Art, altså. Jeg har sett opptil flere hoggormer, og det har vært på så forskjellige steder og tidspunkter at jeg nekter å tro at det var samme ormen. Paranoiaen har ikke kommet helt dit enda.

Men på tross at vi lever i omtrent verdens tryggeste land, så klarer folk å være redde alt mulig uansett. Jeg skjønner det ikke. Bare noen skimter noe som kan ha vært en ulv, men også en husky, så skal skolene stenges og barna skipes til nabosognet fordi de kan bli spist. Det ser du ikke i den tredje verden, hvor veps på størrelse med små, tyske biler er dagligdags og oddsen for å slites i filler av obskure dyr med fin pels er så stor at den ikke kan telles på tall. Der tar man livet med et kritthvitt smil, i den grad man har tenner, og kommer seg gjennom det. Selv om det gjerne blir litt kort. Men syter de? Jeg hører aldri klaging fra den kanten. At media driter i å gi noen dekning derfra anser jeg som helt uvesentlig. Man har da diskusjonsforumer på internett. De kan klage der som vanlige folk. Men det ser vi aldri noe til, så da antar jeg at de trives med litt utfordring i hverdagen.

Hadde vi landet en av oss der nede uten full oppakning og turistguide, kan du banne stygt og lenge på at vedkommende ikke hadde rukket å banne engang før han var middag, åtsel og middag igjen. Vi er ikke i stand til å takle en hverdag uten internett, matvarebutikker og jevn tilstrømning av luksusprodukter som deodorant, tennissokker og klappstoler. Skulle det utenkelige intreffe og hele den moderne sivilisasjonen brøt sammen over natta, da ville omlag 80% av oss bukket under første uka. Vi er ikke i stand til å se foran eller bak på en speiderkniv, vi vet ikke hvilke typer sopp som er spiselig, og de færreste av oss har forstått alle bruksområdene til gaffateipen. Vi er med andre ord ille ute hvis katastrofen inntreffer, og det kommer den til å gjøre. Og da står vi der uten videoguider til hvordan man bygger gapahuk eller fisker ørret. Det kalles rævkjørt, på godt norsk.

Det gjelder å være mentalt forberedt på at en katastrofe kan inntreffe. Heldigvis har vi media der til å informere oss i god tid før disse inntreffer. Monsterkatastrofer som SARS og svineinfluensaen var jo nær ved å rydde oss av planeten i løpet av måneder. Y2K sendte verden ut i en atomkrig av apokalyptiske dimensjoner. Vulkanutbruddet på Island lammet jo nesten hele den vestlige verden, særlig da Katla blåste til himmels, slik media visste at den ville gjøre. Og nå skal jammen en solstorm sette alt elektronisk utstyr ut av spill i månedsvis om bare noen år. Det minner om dommedag. Og hvem er vel klar for det?

Ingen. Og hvorfor? Fordi media roper ulv så det gjaller i fjellveggene her. Vi lever i en så trygg og god verden at media ikke har noe annet å skrive om, så de blåser enhver liten tulleting opp til apokalytpiske proporsjoner. Hver gang. Jeg blir lei. Jeg føler meg lurt. Jeg er faktisk litt forbanna. Hvor blir det av denne dommedagen, denne apokalypsen vi er blitt lovet siden jeg lærte meg å lese? Tsjernobyl hjalp ikke. SARS var bare en vits. Hva er greia? Jeg KREVER en skikkelig dommedag! Noe håndfast og apokalyptisk som virkelig skjerper sansene og røsker litt i verdensbildet vårt. Noen må ta ansvar og rydde opp i dette! Og hvem er det som pleier å kreve nettopp dette? Nemlig. Stemmer vi FrP ved neste valg, er jeg sikker på at vi er garantert en skikkelig apokalyptisk opplevelse etterpå!

En dommedag for alle?

I disse nedgangstider vandrer gjerne tankene langt av sted. Ikke helt til Afrika, naturlig nok. Vi har da nok med oss selv. Det er harde tider også i den vestlige verden. Vi har hatt finanskrise, vi hadde nesten en skikkelig alvorlig naturkatastrofe rett ved oss som førte til at flere av oss faktisk måtte bli igjen i Syden lenger enn planlagt, og på toppen av det hele begynner det faen meg å bli høst. Igjen. Det er ikke greit å være relativt kjernesunn nordmann i slike tider. Og da vandrer tankene. For dette minner da fryktelig om dommedag? Du kan ikke krangle på den, så ikke begynn. Men, da spør jeg meg selv: hvem tar ansvar for å gjennomføre dette? Det naturlige valget er jo Gud og hans alter ego, Jesus. Gud må forøvrig være det største alteregoet noensinne, snakk om selvgod i kirka. Det står jo skrevet at Gud, når han opptrer som sin egen sønn Jesus (snakk om schizo), skal komme tilbake på dommens dag og dømme alle levende og døde. Vel og bra, men jeg føler at man da utelater en viktig gruppe. En gruppe som overses, hetses og rakkes ned på omtrent daglig, både i media og i den private sfære. Jeg snakker selvsagt om de udøde, og da spesielt zombier.

I en tid hvor folk støtes av omtrent alt, skal det ikke være lov å mene noe negativt om noen, og da spesielt jøder. Å støte folk er omtrent det verste du kan gjøre, for de kan bli lei seg og kanskje til og med skrive et innlegg i avisen om det, og da må du regne med at det opprettes en støttegruppe på facebook og du må krype til korset til slutt. Jeg er for flere støtegrupper på facebook. Folk må tåle en støyt. Men i noen tilfeller er nok nok, og det ene tilfellet er zombier. Sjelden har vel en gruppe blitt så stigmatisert. Tipper eventuelle jødiske lesere ble støtt av den setningen, men jeg har ikke glemt dere, altså. Det var derfor jeg sa sjelden. Så spar deg antisemittanklagene og avisinnlegget og hold kjeft litt til. Zombiene har blitt det vi på arkivspråket kaller en sekkepost, og den sekkeposten er blitt fylt opp med alle de stereotypiske forestillingene vi har hatt om andre folk som dessverre blir så støtt av at man synes ting om dem at vi ikke lenger tør ha de. Så de blir effektivt projisjert over på en forsvarsløs gruppe som vel egentlig aldri har plaget noen.

“Men de spiser jo folk,” sier du kanskje nå. Jada, på film. Jeg har aldri lest om et eneste zombieangrep, og jeg tipper det ville blitt blåst stort opp over forsiden, side 3-17 og midten om så hadde skjedd. Neida, det er en av stereotypiene vi har klistret på denne stakkars gruppen. De fremstilles også som dumme, uten evne til å lære. Akkurat som svensker. Men i og med at vi har en harryhandelsavtale med de, kan vi jo ikke støte dem.

De er også gustne og misfargede i huden. Litt som det vi med en fellesbetegnelse kaller utlendinger. Men det er ikke lov til å si lenger, det heter fremmedkulturelle, og de skal for enhver pris tas vare på. Samme hva de gjør.

De tenker, i den grad de tenker, bare på én ting. Litt som menn. Men samme hvor hårete og barske vi er, så blir vi litt støtt av den tankegangen der. Vi tenker faktisk på to ting, for de fleste er tross alt utstyrt med to pupper.

Nå er det riktignok mat man ser for seg at zombier tenker på hele tiden. Litt som tjukke folk. Men de skal jo slankes offentlig og på TV, og da trenger de all den støtten de kan få. Ikke støting.

Maten disse zombiene spiser skal jo liksom være menneskekjøtt, og de sees på som en stor trussel mot sivilisasjonen, for ikke å si hele menneskeheten. Litt som muslimer. Men muslimer er jo bare vanlige folk som tror på noe litt annet enn oss i vesten, all terroren er det bare et par råtne egg som står for. På en måte motstykket til våre katolske prester, som jo terroriserer nok av unge barnesinn og -rumper.

I tillegg til alt dette fremstilles zombiene, ironisk nok, som trege og slitne skapninger. Litt som narkisene. Men de skal man ikke snakke stygt om, det er ikke deres feil at de begynte å ta dop og ble avhengige og må stå rundtom i byen og slåss med rumenske tiggere om tiggeutbyttet.

Zombiene fremstilles med andre ord som fete, muslimske utlendingsvensker av hankjønn med mye uvøren omgang med narkotiske stoffer. Jeg finner det forkastelig, og på vegne av zombiene er jeg støtt langt ut av sofaen. Ikke at det er noe galt med folkegruppene jeg akkurat nevnte, bare så ingen blir støtt her nå. Men kvalitetene som assosieres med disse er ikke akkurat fordelaktige, og å sy alt dette sammen til et kostyme og dra det ned over hodet til zombien er faen ta dårlig gjort. Beint fram lumpent, til og med.

“Men zombier er jo ikke de eneste udøde,” sier du kanskje nå. Eller tenker, med mindre du er en sånn som leser høyt det du leser eller snakker mye med deg selv. Hva så med dem? Du får ikke mer glorifiserte drittskapninger enn vampyrer, de lider ingen nød. Og varulver er det jo bare synd på, de har jo pels og er snille i den derre filmen med hu derre i det derre tettsittende kostymet. De dreper bare på instinkt, ikke fordi de vil, og de gråter etterpå. Også har de sixpack. Nei, de klarer seg. Slå heller et slag for zombiene.

Frem til Jesus formelt ber om unnskyldning for å ha utelatt zombiene fra dommens dag og sørger for å skrive om Bibelen, kommer jeg til å sitte her og være så dritstøtt at det lukter av meg. Jeg skriver heller blogginnlegg enn avisinnlegg, men det betyr ikke at jeg er mindre opprørt. Det betyr bare at avisene ikke vil trykke så lange innlegg som dette.

Vi fortjener alle en dommedag på like premisser, uavhengig av om vi puster, spiser folk som puster eller har sluttet å puste for lenge siden. For til helvete skal vi, alle som en.

L’Arse

Barnevognhelvete!

Er det en ting som irriterer meg, så er det folk som går rundt med barnevogn. Det er forøvrig bare en av mange ting som irriterer meg. Jeg har merket at desto eldre jeg blir, desto flere ting lar jeg meg irritere av. Hvorfor det er sånn har jeg til gode å fatte, men det forklarer jo hvorfor så mange eldre er så gretne og grinete. Etter litt tankegang har jeg kommet frem til at dette kan forklares matematisk. Antallet ting man irriterer seg over øker med antallet år man er blitt eldre siden man ble født. Altså, da man var nyfødt var det ingenting å irritere seg over. Mye fordi man ikke er selvbevisst helt enda, men også for at formelen min skal gi mening. Så snart man fyller ett år, har man rukket å begynne å irritere seg over en ting allerede, nemlig foreldre. Ved fylte to år har antallet irritasjonsmomenter økt med to. Og så med tre. Og så videre. Med litt kjapp hoderegning kan man finne ut hvor mange irritasjonsmomenter man ideelt sett burde ha ved fylte 27, som jo er min alder i øyeblikket. Jeg klarer det ikke selv, jeg suger nemlig i matte.

Men tilbake til barnevognene. Dere har alle opplevd dem. Folk som går rundt med barnevogna si, midt på fortauet, strategisk plassert slik at man ikke kommer forbi på innsiden, og prøver man på utsiden risikerer man å klistres i grillen på en lastebil eller bli galleonsfigur på trikken. Ingen av delene frister nevneverdig for vanlige, kjernesunne folk. Og er fortauet bredt nok for to, kan du banne høyt og lenge på at det er to venninner som er ute med barna sine og ikke har hørt om lang, lang rekke. Det burde utstedes barnevognsertifikat. Og det skulle ikke være noe man fikk automatisk så snart man hadde trykt ut avkommet, nei, her snakker vi åtte uker med intensiv kursing, betalt ut av ens egen lomme. Og oppfriskningskurs når nummer to har sluppet ut i friluft.

Folk med barnevogn er fortauets Mercedeser. De er store, uhåndterlige, i veien, og eier ikke vikeplikt. Og har førsteutkastet kommet seg langt nok i livet til å kunne gå, bruke sparkesykkel eller andre ting, kan du banne på at de har en liten kamikazegjenger på slep også. Barn burde lære å se seg for før de lærer å gå. Men hvorfor oppfører barnevogngjengere seg slik? Hvorfor mener de at de har retten til å kjøre over tær, ta plassen fra eldre på trikken og generelt sperre veien for folk? Er det fordi de er med på å befolke verden eller noe? Da kan de ta seg en bolle (og ikke putte den i ovnen, takk), for det er faktisk folk nok her i verden fra før. Å bidra til overbefolkningen burde ikke gi rettigheter. Se bare på Kina. Det eneste du oppnår ved å konstruere en dårlig kopi av deg selv på den måten er mindre mat og ressurser generelt for andre, mer forurensning, og helt sikkert mye ugreie ellers også.

Og hva skal vi gjøre med overbefolkningen all den tid folk yngler som kåte kaniner på viagra? Det er ikke mye vi får gjort. Masseutryddelser har vært prøvd tidligere, med varierende hell. Skoleskyting funker heller ikke. Et og annet drap har aldri gjort noe for folketallet. Religionen har jo gjort sitt for å hjelpe, men når supergutten Jesus skulle komme tilbake og dømme levende og døde for en ti års tid siden, så ble jo hele verden skuffet da fyren aldri dukket opp. Jeg er ikke akkurat Hr. Kristus’ største fanboy, men synes kanskje han kan få det litt mer travelt med å sette i gang dommens dag, eller dommedag som vi gjerne kaller det. Alternativt armageddon, og da snakker jeg ikke om filmen, selv om den føltes litt sånn når man så den. Dessuten er jeg generelt imot at Ben Affleck overlever.

Men løsningen? Jeg stemmer for loddtrekning. I og med at Hvitekristen lar vente på seg, burde noen av oss ta ansvar og arrangere et gigantisk lotteri. Vinneren får det beste man kan be om, med mindre man er emo, nemlig livet. Så gjenstår det bare å avgjøre hvor mange vinnerlodd vi burde ha.

L’Arse

Rett sør!

Siden jeg var et lite og bortimot uskyldig barn har jeg alltid fått høre dette om at sørlendinger er blide. De skal altså etter sigende være smilende, blide og hyggelige. Og jeg har da opp gjennom årene også fått dette bekreftet en del ganger av de innfødte fra denne landsdelen.

Men for ikke så lenge siden kom jeg over noe jeg vil påstå er svært urovekkende. Jeg fant da denne videoen under. Dette er da helt klart og tydelig en inspilling gjort i en mørk kjeller på sørlandet. Teksten er gjennomsyret av ondskap og grusomheter.

Hva skjedde egentlig med sørlendingene ? Har de gått over til `the dark side of the force?` Kan dette være nok et tegn på dommedag ?

Miss Modig

Armageddon

Armageddon (Arabic أرمجدون, Late Latin: Armagedōn, Ancient Greek:  Ἁρμαγεδών Harmagedōn,Hebrew: הר מגידו‎ har məgiddô) is the site of an epic battle associated with the end time prophecies of the Abrahamic religions.

According to some premillennial Christian interpretations, the Messiah, the “Lamb”, Jesus Christ, will return to earth and defeat the Antichrist (the “beast”) in the battle of Armageddon. Then Satan will be put into the bottomless pit or abyss for 1,000 years, known as the Millennial age. After being released from the abyss, Satan will gather Gog and Magog from the four corners of the earth. They will encamp surrounding the holy ones and the “beloved city”. Fire will come down from God, out of heaven and devour Gog and Magog after the Millenium, and the Devil who deceived them is thrown into Gehenna (the lake of fire and brimstone) where the Beast and the False Prophet have been since just before the 1,000 years.